Håndtering av brystsmerter 5

I forrige del ble bekymringer og kroppslige reaksjoner omtalt. Hvis de kroppslige reaksjonene gir en sterk angstreaksjon kan dette føre til panikkangst. Først vil bakgrunn for hvorfor panikk oppstår illustreres med et eksempel.

Mens du går fredelig i skogen kommer plutselig en elg springende mot deg. Du reagerer lynraskt med å springe i sikkerhet. Dette er en helt adekvat reaksjon på en fare. 

For at du skal være i stand til å reagere lynraskt skjer det automatisk en rekke reaksjoner i kroppen når hjernen oppfatter en situasjon som farlig. 

Alarmen går!

Reaksjonene i kroppen gjør deg i stand til å enten flykte eller kjempe og blir ofte kalt for "flukt eller kjemp" reaksjoner. I en farlig situasjon er disse reaksjonene nyttige og potensielt livbergende.

Det skjer en rekke reaksjoner i kroppen når hjernen oppfatter at man er i en farlig situasjon.

De viktigste er:

• Hjertet banker raskerer og hardere for å skaffe mer blod til musklene i kroppen
• Pusten går raskere for å gi mer oksygen til blodet
• Blodet blir omfordelt fra fordøyelsessystemet og hud til de store muskelgruppene
• Man begynner å svette for å avkjøle kroppen

Reaksjonene som oppstår er styrt av det autonome nervesystemet. Autonomi betyr selvstyrt og dette nervesystemet er ikke viljestyrt. Vi kan i liten grad påvirke denne delen av nervesystemet selv. 

Det autonome nervesystemet består av to hoveddeler som virker sammen:

• Det parasympatiske system 
• Det sympatiske system

Når kroppen er i hvile er det hovedsakelig det parasympatiske system som er aktivert. Denne delen av det autonome nervesystemet aktiverer blant annet fordøyelsen og reduserer puls og blodtrykk. 

Det sympatiske systemet er kroppen sitt krisesystem og aktiviseres ved behov. Når dette systemet er aktivert vil blant annet adrenalin skilles ut som igjen stimulerer det sympatiske systemet ytterligere. Det er dette systemet som aktiverer "kjemp eller flykt" reaksjonene.

Når alarmen går i en farlig situasjon er dette en helt riktig og nødvendig respons. Alt som skjer i kroppen er fornuftig i forhold til å kjempe eller flykte.  

Problemet oppstår når det blir falsk alarm, det vil si at man får aktivering av alarmsystemet i kroppen når det ikke er en reell fare man kan flykte fra eller kjempe mot. Det er i slike situasjoner panikk kan oppstå.

Når alarmen går uten at det er en reell fare man kan flykte fra eller kjempe mot, skjer den samme aktiveringen av det sympatiske nervesystemet som om det skulle vært en reell fare. Adrenalinet pumper, hjertet banker og pusten går raskt.

Det er masse oksygen og energi tilgjengelig som ikke blir brukt, i tillegg er alle store muskler i beredskap.
Dette fører til følgende:

• Det blir en kortvarig ubalanse mellom oksygen og karbondioksid i blodet.
• Det produseres masse overskuddsenergi som ikke blir brukt og fører til svetting
• Musklene spenner seg uten å bli brukt 

Når man puster raskt og overflatisk blir det mye oksygen i blodet. I tillegg luftes det ut mye karbonioksid (CO2). Karbondioksid(kullsyre) er surt og brukes blant annet i brus. Når det blir lite av dette i blodet går pH i blodet opp.

Dette fører til en rekke symptomer som:

• Svimmelhet
• Uklart syn
• Uvirkelighetsfølelse
• Prikking/nummenhet som gjerne begynner rundt munnen og flytter seg rundt

Følelse av å ikke få nok luft eller kvelningsfornemmelse er vanlig. Ved høy pustefrekvens og ubalanse i blodet vil blodgjennomstømmningen til hjernen endres. Dette fører til at hjernen gir signaler om at man skal puste enda raskere selv om det egentlig er mye oksygen i blodet!

Det er endret blodgjennomstrømming til hjernen som følge av ubalansen i blodet som er årsaken til svimmelhet, uklart syn og uvirkelighetsfølelse. 

Disse endringene i blodet/blodgjennomstrømmingen er midlertidige og helt ufarlige, men gir altså en rekke ubehagelige symptomer. 

Rask pust fører som nevnt til en ubalanse i blodet. 

Ved rask og overflatisk pust bruker man øvre del av brystkassen til å puste, og ikke nedre del som ved normal pusting. Disse musklene er mindre og blir raskt sliten. Dette gir smerter i denne musklaturen.

Rask og overflatisk pust over en viss tid gir dermed brystsmerter!

I tillegg til overflatisk pust vil også generell anspenthet i muskulatur kunne bidra til brystsmerter.
 

• Kald svette - lite blod til huden i kombinasjon med svetting gir svetting på kald hud
• Tørrhet i munnen - spyttsekresjon prioriteres ikke når alarmen er på
• Utvidede pupiller - pupiller utvides for å se bedre, men kan være med å gi uklart syn

De fleste reaksjonene som oppstår ved falsk alarm kan oppleves svært skremmende. Dette igjen forsterker panikkreaksjonen. 

Det er to hovedpoenger som er ekstra viktige:

• De kroppslige reaksjonene ved falsk alarm er ubehagelige, men naturlige og ufarlige
• Det sympatiske systemet og det parasympatiske systemet jobber sammen. Det fører til at etter en viss tid vil det parasympatiske systemet nedregulere alarmen automatisk! Det er dermed ikke fysisk mulig å ha panikk over lang tid. Panikken kan heller ikke utvikle seg til et farlig nivå, det parasympatiske systemet hindrer dette.

Det er også verdt å merke seg at etter et panikkanfall vil det være endel andrenalin og andre stoffer i blodet som tar tid å bryte ned. Derfor er det vanlig å føle seg aktivert en viss tid etter at panikken har roet seg.

Panikken kan utløses av enten en ytre hendelse som oppleves som truende eller en kroppslig reaksjon som oppleves skremmende. 
Dette fører til:

1. Negative tanker eller katastrofetanker
2. Følelse av angst/redsel
3. Kroppslige reaksjoner

Rekkefølgen kan variere, men poenget er at punkt 1-3 gjensidig forsterker hverandre og fører til en ond sirkel som kan spinne ut av kontroll og gi panikk.

Typiske katastrofetanker ved et panikkanfall:

• Det er noe galt med hjertet mitt
• Jeg får hjerteinfarkt
• Jeg besvimer
• Jeg kveles
• Jeg mister kontrollen
• Jeg kommer til å dø
• Jeg er i ferd med å bli gal

Utløsende situasjon: Hjertet mitt slår raskt og hardt

Katastrofetanke: Det er noe galt med hjertet mitt

Følelse: Angsten stiger

Kroppslig reaksjon: Hjertet slår enda raskere og hardere

Katastrofetanke: Det er helt sikkert noe alvorlig galt med hjertet mitt

Følelse: Enda høyere angst

Kroppslig reaksjon: Hjertet slår enda raskere, pusten går raskt, trangt i halsen og brystsmerter

Katastrofetanker: Jeg får hjerteinfarkt, jeg kommer til å dø

Poenget er å illustrere hvordan tanker, følelser og kroppslige reaksjoner kan forsterke hverandre.

Prøv å tenk tilbake på en angstsituasjon du husker godt, for eksempel den som førte til innleggelse for brystsmerter.

Det er vanskelig å gjøre noe følelsen av engstelse/frykt direkte.

Det man kan gjøre er å utfordre katastrofetankene og forstå de kroppslige reaksjonene. 

I tillegg er det mulig å tvinge seg til å puste roligere under panikkanfallet.

Kroppslige reaksjoner:

Når de kroppslige reaksjonene kommer:
Forsøk å minne deg på at reaksjonene er naturlige og ufarlige, selv om de er ubehagelige.

Katastrofe tanker:

Forsøk å utfordre de negative tankene:
Er du helt sikker på at de er sanne? Kan det være en annen forklaring, for eksempel angstanfall?

Pusteøvelse:

Under panikkanfall gjør som følger:
Når du puster inn - tell til 4
Hold pusten på innpust mens du teller til 4
Pust ut mens du teller til 4
Hold pusten på utpust mens du teller til 4

Målet er å bruke 10-12 sekunder på hver pustesyklus for å normalisere oksygen/karbonidioksid ubalansen i blodet.

Etter 10-15 minutter vil mange av de kroppslige reaksjonene reduseres.  

Fortsett med 30 minutters daglig fysisk aktivitet. To av dagene skal ha litt høyere intensitet. En av dagene skal ha moderat til høy intensitet. Hvis du synes at oppgaven er for lett kan du gjøre øvelsene med høyere intensitet.

I løpet av de neste 7 dagene skal du gjøre en daglig aktivitet:

4 av dagene - gjør en aktivitet med lett intensitet
2 av dagene - gjør en aktivtet med litt høyere intensitet
1 av dagene - gjør en aktivitet med moderat/høy intensitet
Ved moderat/høy intensitet skal hjertet slå fort og hardt, man skal bli sliten og ganske svett. For å oppnå dette kan man for eksempel legge inn flere økter underveis der man tar seg nesten helt ut.

Målet for øktene med lettgradig intensitet er at du kjenner at hjertet slår, og blir litt svett og sliten.
Målet for øktene med litt høyere intensitet er at du skal kjenne godt at hjertet slår, bli svett og moderat sliten.
Målet med økten med moderat/høy intensitet er at du skal kjenne at hjerte slår fort og hardt, bli svett og skikkelig sliten

Etter at du har gjort den fysiske aktiviteten registrerer du dette i aktivitetsskjemaet.

Vi anbefaler at du går tilbake til aktivitetsskjemaet hver dag etter at du har utført aktiviteten for å registrerer at du har gjort aktiviteten.

Innen en uke vil du bli kontaktet av dr. Thesen, og du vil da få tilgang til neste del.

I løpet av den neste uken er oppgaven er å gjøre en lettgradig aktivitet fire av dagene, en aktivitet med litt høyere intensitet to av dagene og en dag med moderat/høy aktivitet .
Varighet på aktiviteten skal være minst 30 minutter.

Det er et eget skjema for å registrere aktiviteten når du har gjennomført den. Du har fått utdelt en egen kode for dette skjemaet.