Håndtering av brystsmerter 4 - Eksempel til Brynjar

Your current progress:

Kroppslige reaksjoner på stress

Vi vet at mange har kroppslige reaksjoner som følge av stress.

Disse reaksjonene styres av hjernen, uten at vi kan påvirke dette direkte.

Men vi kan påvirke tankene våre, som igjen påvirker stressreaksjonene.

Stress er både:

en kroppslig funksjon (biologisk)
en psykologisk funksjon (for eksempel frykt)

Frykt

Frykt skal motivere deg til å la være å gjøre farlige ting, altså ting som kan true ditt liv eller helse.

Frykt blir oppfattet av hjernen som signaler på at man bør unngå noe eller løse et problem.

Frykt skal hjelpe oss til å bli motivert for å gjøre noe med problemet.

Visste du? Personer med svært lite frykt har lavere levealder enn resten av befolkningen. Hvorfor tror du? *

For mye frykt

Det er bra at vi har frykt - det får oss til å handle.

Likevel gjør hjernen ofte feiltolkninger som gjør at vi frykter ting unødvendig.

Hvis man frykter ting vil kroppen bli aktivert. Kroppen ønsker handling og gjør seg klar til dette. Når dette skjer, får man kroppslige stressreaksjoner.

Eksempel:
En person er redd for å fly og er på vei inn på flyet.
Vedkommende vil sannsynligvis ha mange bekymringer av typen:

Er flyet i god stand?
Er piloten edru?
Kommer vi til å styrte?

Dette fører til kroppslig aktivering som hjertebank, tørrhet i munnen og rask pust. Hjernen og kroppen ønsker handling, nærmere bestemt: unngå å gå på flyet.

Kroppslige stressreaksjoner

Her er et utvalg av de vanligste. Er det noen du kjenner igjen?

Brystsmerter * IngentingVeldig mye

Hjertebank * IngentingVeldig mye

Trykk i brystet * IngentingVeldig mye

Tyngre eller rask pust * IngentingVeldig mye

Svette * IngentingVeldig mye

Hodepine * IngentingVeldig mye

Muskelsmerter * IngentingVeldig mye

Er det andre kroppslige reaksjoner du merker under stress?

Kroppslig aktivering og følelser

Som tidligere nevnt har tolkning av en situasjon og oppmerksomhet betydning for hvilken følelse man får i en situasjon.
Kroppslig aktivering og hva man gjør i situasjonen har også betydning for hvilke følelser som oppstår.

Det er altså tre faktorer som man mener er med å påvirke følelsene våre:

Kroppslig aktivering
Tolkning og oppmerksomhet
Atferd

Disse tre faktorene overlapper hverandre og er ofte vevet inn i hverandre.

Stress og kroppslig aktivering

Kroppslig aktivering oppstår ved høyt stressnivå.

Årsaken til stress kan gjerne deles inn i to kategorier:

1) Psykologisk stress
Som følge av konflikter i familie eller på jobb, død eller sykdom i nære relasjoner, økonomiske vansker eller liknende
2) Fysisk stress
Som følge av fysisk sykdom hos seg selv, for mye jobb, for høyt forbruk av alkohol, for lite søvn, lav blodsukker eller liknende

Stress kan gi mange reaksjoner slik som irritabilitet, søvnløshet, muskelplager, brystsmerter og nervøsitet.

Kroppslig aktivering og tolkninger

Tolkningen av kroppslige symptomer ved kroppslig aktivering har betydning for hva vi føler.

Eksempler på tolkninger ved kroppslig aktivering:

Brystsmerter eller kraftig hjertebank - Noe er galt med hjertet mitt
Svimmelhet - Jeg besvimer
Pustevansker - Jeg kveles

Kroppslig aktivering kan føre til ulik grad av feiltolkninger. Feiltolkninger kan føre til engstelse for reaksjonene som skjer i kroppen som følge av kroppslig aktivering.

Hvis man har mye feiltolkninger kan dette føre til en onde sirkler.

Ond sirkel

Eksempel på en ond sirkel som kan oppstå:

Kroppslig aktivering med brystsmerter fører til feiltolkningen "noe er galt med hjertet mitt". Dette fører til redsel og engstelse som igjen aktiverer kroppen enda mer. Kraftigere kroppslig aktivering forsterker feiltolkningen og redselen/engstelsen forverres ytterligere.

Hvis den onde onde sirkelen oppstår som et anfall med svært sterk intensitet, kaller vi det gjerne panikkanfall.

Bryte den onde sirkelen

Den onde sirkelen består av:

Kroppslig aktivering
Feiltolkninger
Følelser som redsel/engstelse

Det er redselen/engstelsen som er motoren i sirkelen. Det er vanskelig å påvirke følelsene av redsel/engstelse direkte, MEN man kan påvirke de indirekte ved å påvirke den kroppslige aktiveringen eller tolkningen av denne.

1. Kroppslig aktivering: Ved å bli kjent med og vant til naturlige stressreaksjoner i kroppen vil dette redusere engstelsen som oppstår ved stress.
2.Tolkninger: Ved å utfordre feiltolkningene som kan oppstå ved stress vil man også kunne redusere engstelsen.

Hjemmeoppgave - Fysisk aktivitet

Fortsett med 30 minutters daglig fysisk aktivitet. To av dagene skal ha litt høyere intensitet. En av dagene skal ha moderat til høy intensitet. Hvis du synes at oppgaven er for lett kan du gjøre øvelsene med høyere intensitet.

I løpet av de neste 7 dagene skal du gjøre en daglig aktivitet (minimum 5 av 7 dager, dagene med høy intensitet beholdes):

4 av dagene - gjør en aktivitet med lett intensitet
2 av dagene - gjør en aktivitet med litt høyere intensitet
1 av dagene - gjør en aktivitet med moderat/høy intensitet

Ved moderat/høy intensitet skal hjertet slå fort og hardt, man skal bli sliten og ganske svett. For å oppnå dette kan man for eksempel legge inn flere økter underveis der man tar seg nesten helt ut.

Målet for øktene med lettgradig intensitet er at du kjenner at hjertet slår, og blir litt svett og sliten.
Målet for øktene med litt høyere intensitet er at du skal kjenne godt at hjertet slår, bli svett og moderat sliten.
Målet med økten med moderat/høy intensitet er at du skal kjenne at hjerte slår fort og hardt, bli svett og skikkelig sliten

Aktivitetsskjema

Etter at du har gjort den fysiske aktiviteten registrerer du dette i aktivitetsskjemaet.

Vi anbefaler at du går tilbake til aktivitetsskjemaet hver dag etter at du har utført aktiviteten for å registrerer at du har gjort aktiviteten.

Om en uke vil du bli kontaktet av dr. Thesen, og du vil da få tilgang til neste del.

Aktivitetsskjema

I løpet av den neste uken er oppgaven er å gjøre en lettgradig aktivitet fire av dagene, en aktivitet med litt høyere intensitet to av dagene og en dag med moderat/høy aktivitet .
Varighet på aktiviteten skal være minst 30 minutter.

Hvilke aktiviteter har du valgt? *

Når planlegger du å gjøre aktivitetene? *

Det er et eget skjema for å registrere aktiviteten når du har gjennomført den. Du har fått utdelt en egen kode for dette skjemaet.

Tilbakemelding

Vi ønsker din hjelp til å forbedre programmet!

Eksempel på tilbakemeldinger:

Var stoffet forståelig?
Kommer du til å gjøre hjemmeoppgavene?
Hva kunne vært bedre?

Tilbakemeldingsskjema *

Leave this field blank: