Håndtering av brystsmerter 1 - Eksempel til Brynjar

Your current progress:

Velkommen til kurs i å håndtere brystsmerter!

Vi håper det vil være nyttig for deg, samtidig er du med på å hjelpe oss å hjelpe andre i en liknende situasjon som deg!

Programmet er laget for at du skal få:

Mindre plager av brystsmerter
Færre bekymringer rundt brystsmerter
Frihet til å gjøre den aktiviteten du vil

Brystsmerter uten kroppslig forklaring

Hos flertallet som blir innlagt med brystsmerter finner man ikke en kroppslig forklaring!
Det betyr ikke at det ikke er en kroppslig forklaring, men man kan med stor grad av sikkerhet si at det ikke er en farlig årsak til plagene etter den utredningen som du har vært gjennom.

Plagsomt likevel

Brystsmerter uten kjent årsak kan være plagsomme selv om det ikke er en alvorlig årsak som ligger bak.
Det er ikke uvanlig at noen opplever at smertene kommer tilbake
Derfor kan det ha stor betydning hvordan man forholder seg til disse plagene.

Hva kan man gjøre

Det finnes teknikker og verktøy som man kan lære seg for å forholde seg til smertene på en mest mulig hensiktsmessig måte
Disse teknikkene kan føre til at smertene blir mindre plagsomme og kommer sjeldnere tilbake
Dette programmet har som mål å forklare disse teknikkene

Hva består programmet av

5 deler utenom denne
De fem delene gjennomgås hjemme via internett
Lege Terje Thesen vil kontakte deg mellom hver del for å gi deg adgang til neste
Du vil få noen enkle oppgaver

Hvordan hjertet fungerer

Denne informasjonen som kommer nå har du kanskje allerede fått i løpet av innleggelsen, men det kan likevel være nyttig med en repitisjon:

Hvordan hjerte og kretsløp fungerer
Generell kunnskap om hjertet og hva som skjer hvis man får hjerteinfarkt eller angina
Hvilken undersøkelser blir gjort når man blir lagt inn med brystsmerter

Hvordan hjertet fungerer

Kroppen trenger oksygen og energi for å fungere. I tillegg må avfallsstoffer fjernes. Oksygen og energi blir fraktet rundt via blodet til hele kroppen og på vei tilbake fraktes avfallsstoffer til nyrer, lever og lunger. I disse organene brytes avfallsstoffene ned og skilles ut via urin eller luftes ut via pusten.

Hjertet pumper blod rundt i kroppen via to kretsløp. Det ene kretsløpet går til lungene der oksygenfattig blod blir fylt opp med oksygen. Det andre kretsløpet går til resten av kroppen med det oksygenrike blodet. Oskygen blir gitt til cellene og blodet tar med seg oksygenfattig blod tilbake til lungene.

Kretsløpet

Hjertet

Selve hjertet pumper blod med en frekvens som varierer ettersom man er i hvile eller i aktivitet. Hvis kroppen er i behov for mer energi og oksygen, som ved fysisk aktivitet, pumper det raskere og hardere. Det er elektriske signaler som stimulerer hjertet til å pumpe og disse signalene påvirkes av nervesystemet.

Selve hjertet er en muskel som trenger blodforsyning på samme måte som resten av kroppen. De blodårene man ser utenpå hjertet forsyner hjerte med blod.

Hjerteinfarkt

Hvis de blodårene som forsyner hjertet går tett får man hjerteinfarkt, det som skjer da er at den delen av hjertet som mister blodforsyningen slutter å fungere og etterhvert bli permanent skadet. Hvis blodårene begynner å bli tette får man angina.

De vanligste symptomer ved hjerteinfarkt:
Smerte eller følelse av trykk sentralt i brystet. Vanligvis intens smerte som varer over 15-20 min. Eventuelt utstråling til venstre arm, skulder, hals eller kjeve. Eventuelt tungpusthet.

De vanligste symptomer ved angina:
Smerte eller følelse av trykk sentralt i brystet. Varer fra 5-15 min. Utløses som oftest av anstrengelse fordi da trenger hjerte mer blod, og trange kar vil føre til mindre mulighet for tilstrekkelig blodforsyning ved anstrengelse.

Hjerteinfarkt

1: Blodåren er gått tett 2: Område av hjertet uten blodforsyning

Undersøkelser

Når man blir innlagt med brystsmerter blir alle undersøkt med klinisk undersøkelse, EKG, blodprøver, sykkeltest og ekkokardiografi. Ut fra sykehistorie og undersøkelser vil ekstraundersøkelser bli gjort for å utelukke andre alvorlige kroppslige forklaringer på brystsmertene.

EKG: måler elektristet i hjertet, hvis en del av hjertet er skadet vil de elektriske impulsene i hjertet bli endret og dette kan avdekkes ved EKG.

Blodprøver: Skadet hjertemusklatur slipper ut proteiner i blodbanen som kan måles.

Sykkeltest: Man anstrenger hjertet ved å sykle hardt samtidig som man tar EKG for å avdekke trange blodårer.

Ekkokardiografi: Man tar ultralyd av hjerte for å se om det fungerer normalt.

Når disse undersøkelsene er gjort og man ikke finner noe galt vil man med svært stor grad av sikkerhet kunne si at hjertet fungerer normalt.

Hjertet ditt tåler fysisk aktivitet!

Du har nå vært gjennom en rekke undersøkelser som viser at hjertet ditt tåler fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet er gunstig for blant annet å forebygge hjertesykdom på sikt!
Derfor er det svært viktig at du hver dag prøver å gjøre fysisk aktivitet som får hjertet til å slå raskere.

Ikke la plagene stoppe deg!

Dette programmet vil inneholde ulike oppgaver, de fleste har fokus på fysisk aktivitet. Grunnen til dette er at fysisk aktivitet i seg selv kan ha god effekt på å redusere brystsmerter uten kjent årsak.

Første oppgave kommer på neste bilde.

Første oppgave

Du har vært gjennom en stresstest der du har presset deg til maksimal puls under overvåkning for å undersøke om du har trange blodkar i hjertet. Normal fysisk aktivitet vil være "lett" i forhold til det du har vært gjennom, og ufarlig. For å understreke dette foreslår vi at du gjør en ny fysisk aktivitet før du forlater avdelingen.

Still deg opp på gulvet fremfor en kasse på gulvet
Gå opp og ned på denne 30 ganger til du kjenner at pulsen øker litt

Hvordan opplevde du denne oppgaven?

Innhold i programmet

Nå har du allerede gjort en oppgave!

Det vil være forslag til hjemmeoppgaver mellom hver del.

Neste del av programmet vil omhandle effektene av fysisk aktivitet.

Andre tema som vil bli gjennomgått er:

Betydning av hjernens tolkninger av det som skjer med oss
Betydning av hva vi retter oppmerksomheten mot
Kroppslige reaksjoner på stress
Mestringsstrategier som kan være ugunstige

På neste bilde kommer første hjemmeoppgave.

Hjemmeoppgave - Lett fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet har en rekke gunstige effekter for alle.

Første oppgave er å velge en fysisk aktivitet som du skal gjøre daglig de neste tre dagene:

Varighet - 30 min
Lett grad av intensitet - Det betyr at du anstrenger til du kjenner at hjertet slår, og blir litt svett og sliten

Velg en aktivitet som passer deg ut fra din fysiske form og hva du liker å gjøre. Hvis du synes denne oppgaven er for lett kan du gjøre øvelsen med høyere intensitet.

Forslag til aktiviteter, velg en av disse: *

Gåtur i flatt terreng

Gåtur der det også er noen korte bakker

Sykling i flatt terreng

Sykling i kupert terreng

Gå i trapp hjemme

Jogge ute eller på tredemølle i flatt terreng

Jogge ute i kupert terreng eller med intervaller med stigning på tredemølle

Svømming

Annet

Aktivitetsskjema

Etter at du har gjort den fysiske aktiviteten registrerer du dette i aktivitetsskjemaet.

Om to-tre dager vil du bli kontaktet av dr. Thesen, og du vil da få tilgang til neste del.

Aktivitetsskjema

Oppgaven er å gjøre en lett aktivitet daglig de neste 3 dagene.
Varighet på aktiviteten skal være minst 30 minutter.

Det er større sjanse at man får gjort det hvis man planlegger forhånd. Vi anbefaler at du for de neste 3 dagene velger aktivitet og tidspunkt for gjennomføring allerede nå.

Hvilken aktivitet har du valgt? *

Når planlegger du å gjøre aktiviteten?

Det er et eget skjema for å registrere aktiviteten når du har gjennomført den. Du har fått utdelt en egen kode for dette skjemaet.

Tilbakemelding

Vi ønsker din hjelp til å forbedre programmet!

Vi vil gjerne at du sier noe om følgende spørsmål, men tar gjerne i mot andre tilbakemeldinger også.
Var stoffet forståelig?
Hva kunne vært bedre?
Kommer du til å gjøre hjemmeoppgavene?
Hvis ikke, hva er grunnen til det?

Tilbakemeldningsskjema

Hvor nyttig opplevdes denne delen? * Lite nyttigSvært nyttig

Leave this field blank: